SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS Substantiv

Transcripción

SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS Substantiv
SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS
Substantiv
Verb
Adjektiv
Adverb
Pronomen
Tallord
Alfabetet
Spansk uttale
Viktige staveregler
Klokken og kalenderen
Myntenheter
Forkortelser
SUBSTANTIV
Kjønn
Spansk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn.
Ord som ender på -a er som regel hunkjønn, også de som ender på -ad, -ez og -ón:
la casa, la figura, la ciudad, la libertad, la timidez, la razón, la nación
Ord som ender på -o er som regel hankjønn:
el oro, el niño, el polvo
Ord som ender på -e kan være hankjønn eller hunkjønn:
la calle, el jefe
Internasjonale ord som ender på -ma er hankjønn:
el problema, el programa
Ord som er sammensatt av verb + substantiv er hankjønn:
el abrelatas, el limpiabotas, el pasatiempo
Noen ord har lik form i hankjønn og hunkjønn:
el/la dentista, el/la turista, el/la estudiante, el/la joven
Flertall
Substantiv som ender på vokal, får endelsen -s i flertall. Substantiv som ender på konsonant, får
endelsen -es:
hermano – hermanos
tía – tías
profesor – profesores
pan – panes
VERB
Alle spanske verb, regelmessige og uregelmessige, inndeles etter infinitivsendelsen i 1. (-ar), 2. (er) og 3. (-ir) konjugasjon.
En del verb har endringer i skrivemåten på grunn av uttalereglene og diftongering og vokalskifte (se
også 5. Viktige staveregler).
Diftongering:
e går over til ie
cerrar – cierro
o går over til ue almorzar – almuerzo
querer – quiero
sentir – siento
volver – vuelvo
dormir – duermo
Vokalskifte:
e går over til i
pedir – pido
servir – sirvo
Andre uregelmessigheter:
Verb som slutter på -go i 1. person entall, f.eks. hacer – hago
decir – digo
Imperfektum
Alle spanske verb er regelmessige i imperfektum indikativ med unntak av: ser, ir, ver og avledninger av dem, som
prever osv.
Futurum og kondisjonalis
For alle spanske verb, både regelmessige og uregelmessige, gjelder at futurum og kondisjonalis er dannet ved at
følgende endelser er føyd til infinitivformen:
Futurum: -é, -ás, -á, -emos, -éis, -án.
Kondisjonalis: -ía, -ías, -ía, -íamos, -íais, -ían.
Unntak er følgende verb og deres sammensetninger: caber, decir, haber, hacer, poder, poner, querer, saber, salir,
tener, valer, venir.
Gerundium og partisipp
Enkelte verb har uregelmessig gerundium eller partisipp, noen har to slags partisipp, men dette blir angitt i
bøyningsmønsteret.
Imperativ
Imperativ er alltid lik presens konjunktiv i alle personer, unntatt 2. pers. entall og flertall som ender på -a,
-ad i 1. konjugasjon, -e, -ed i 2. og -e, -id i 3. konjugasjon. Unntak forekommer mest i entall: sal tú av salir; ve tú,
id vosotros av ir osv.
Konjunktiv
Konjunktivformene blir dannet av presens indikativ og definido, både for regelmessige og uregelmessige verb, på
følgende måte:
Presens konjunktiv dannes, med noen få unntak, for 1. konjugasjon ved at sluttbokstaven o i 1. pers. presens
indikativ går over til e og for 2. og 3. konjugasjon over til a:
compro – presens konjunktiv: compre
temo – presens konjunktiv: tema
parto – presens konjunktiv: parta
3. pers. entall er som 1. pers. entall, og de andre personer får følgende endelser: 2. pers. entall -s, 1. pers. flertall
-mos, 2. pers. flertall -is, 3. pers. flertall -n.
I listen over uregelmessige verb blir derfor presens konjunktiv bare oppgitt når den ikke følger disse reglene.
For imperfektumformene og futurum konjunktiv går man ut fra 3. pers. flertall av definido, for eksempel
partieron, bytter ut endelsen -ron med følgende endelser:
-ra for 1. pers. imperfektum konjunktiv 1. form: partiera
-se for 1. pers. imperfektum konjunktiv 2. form: partiese
-re for 1. pers. futurum: partiere
3. pers. entall er lik 1. person entall og for de andre personer legges samme endelser til som for presens
konjunktiv. Betoningen følger samme regler som for de regelmessige verbene. Disse tre formene blir derfor av
plasshensyn ikke oppført i listen over uregelmessige verb.
Regelmessig bøyning
Verbet er regelmessig når det i alle tider beholder stammen uforandret med tillegg av de endelsene som er
egne for dets bøyningsmønster.
Infinitiv:
selge)
comprar (å kjøpe)
recibir (å motta)
vender (å
Gerundium:
recibiendo
comprando
vendiendo
Partisipp:
recibido
comprado
vendido
indikativ
konjunktiv
konjunktiv
indikativ
indikativ
konjunktiv
Presens:
compro
compre
vendo
venda
compres
vendes
vendas
compre
vende
venda
compramos
compremos
recibamos
vendemos
vendamos
compráis
vendéis
vendáis
recibo
reciba
compras
recibes
recibas
compra
recibe
recibimos
reciba
recibís
vendan
compréis
recibáis
compran
reciben
Imperfektum:
I
compren
reciban
venden
I
I
compraba
comprara
recibiera
vendía
vendiera
recibía
comprabas
compraras
recibieres
vendías
vendieras
recibías
vendía
vendiera
recibía
compraba
comprara
recibiera
comprábamos
compráramos
recibíamos
recibiéramos
vendíamos
vendiéramos
comprabais
comprarais
recibíais
recibierais
vendíais
vendierais
compraban
compraran
recibían
recibieran
vendían
vendieran
II
II
II
comprase
vendiese
recibiese
comprases
recibieses
vendiese
vendieses
comprase
recibiese
comprásemos
recibiésemos
vendiésemos
compraseis
recibieseis
comprasen
vendiesen
vendieseis
recibiesen
Definido:
compré
vendí
recibí
compraste
vendiste
compró
vendió
recibió
compramos
vendimos
recibimos
comprasteis
vendisteis
recibiste
compraron
recibisteis
vendieron
recibieron
Futurum:
recibiré
vendieres
compraré
comprare
venderé
recibiere
comprarás
recibirás
recibieres
recibirá
comprará
comprare
recibiere
vendiere
comprares
venderás
venderá
vendiere
compraremos
compráremos
recibiremos
recibiéremos
venderemos
vendiéremos
compraréis
comprareis
recibiréis
recibiereis
venderéis
vendiereis
comprarán
compraren
recibieren
venderán
vendieren
recibirán
Kondisjonalis:
compraría
recibiría
vendería
comprarías
venderías
recibirías
compraría
vendería
compraríamos
venderíamos
recibiríamos
compraríais
venderíais
recibiríais
comprarían
venderían
recibirían
recibiría
Imperativ:
(tú)
recibe
compra
(no) compres
(no) recibas
(vosotros) comprad
(no) recibáis (nosotros)
vendamos
vende
(no) vendas
(no) compréis
vended
(no) compremos
(no) recibamos
(no) vendáis
(Vd.)
venda
(no) compre
(no) reciba
(no)
(Vds.)
vendan
(no) compren
(no) reciban
(no)
recibid
(no)
Uregelmessig bøyning
Verbet kalles uregelmessig hvis stammen forandres, dersom bokstaver faller bort eller legges til, eller når
endelsene avviker fra de regelmessige verbenes endelser. Uregelmessighetene forekommer for det meste i presens
indikativ og definido-formene og de formene som er avledet av disse, nemlig:
Fra presens indikativ: presens konjunktiv og imperativ.
Fra definido: imperfektum og futurum konjunktiv.
Infinitiv: ser (å være)
Gerundium: siendo
Partisipp: sido
Presens:
indikativ
konjunktiv
soy
sea
eres
seas
es
sea
somos
seamos
Imperfektum:
sois
seáis
son
sean
era
I
fuera
eras
fueras
era
fuera
éramos
fuéramos
erais
fuerais
eran
fueran
II
fuese
fueses
fuese
fuésemos
fueseis
fuesen
Definido:
fui
fuiste
fue
fuimos
fuisteis
fueron
Futurum:
Kondisjonalis:
seré
fuere
serás
fueres
será
fuere
seremos
fuéremos
seréis
fuereis
serán
fueren
sería
serías
sería
seríamos
seríais
serían
Imperativ:
sé
sea
sed
sean
Infinitiv: estar (å være)
Gerundium: estando
Partisipp: estado
Presens:
Imperfektum:
indikativ
konjunktiv
estoy
esté
estás
estés
está
esté
estamos
estemos
estáis
estéis
están
estén
estaba
I
estuviera
estabas
estuvieras
estaba
estuviera
estábamos
estuviéramos
estabais
estuvierais
estaban
estuvieran
II
estuviese
estuvieses
estuviese
estuviésemos
estuvieseis
estuviesen
Definido:
estuve
estuviste
estuvo
estuvimos
estuvisteis
estuvieron
Futurum:
Kondisjonalis:
estaré
estuviere
estarás
estuvieres
estará
estuviere
estaremos
estuviéremos
estaréis
estuviereis
estarán
estuvieren
estaría
estarías
estaría
estaríamos
estaríais
estarían
Imperativ:
está
esté
estad
estén
Infinitiv: haber (å ha)
Gerundium: habiendo
Partisipp: habido
Presens:
Imperfektum:
indikativ
konjunktiv
he
haya
has
hayas
ha (hay)
haya
hemos
hayamos
habéis
hayáis
han
hayan
había
I
hubiera
habías
hubieras
había
hubiera
habíamos
hubiéramos
habíais
hubierais
habían
hubieran
II
hubiese
hubieses
hubiese
hubiésemos
hubieseis
hubiesen
Definido:
hube
hubiste
hubo
hubimos
hubisteis
hubieron
Futurum:
Kondisjonalis:
habré
hubiere
habrás
hubieres
habrá
hubiere
habremos
hubiéremos
habréis
hubiereis
habrán
hubieren
habría
habrías
habría
habríamos
habríais
habrían
ADJEKTIV
Et adjektiv beskriver et substantiv. Det står som regel bak substantivet. Beskriver det noe
karakteristisk for substantivet, står det ofte foran. Også noen vanlige adjektiv som bueno og malo
kan stå foran (da får de formen buen, mal i entall).
Bøyning
Adjektivet bøyes som hovedordet (substantivet).
Adjektiv som ender på -o (-os) i hankjønn får -a (-as) i hunkjønn.
Adjektiv som ender på -e (-es) har samme form i hankjønn og hunkjønn.
un libro gordo (en tykk bok)
libros gordos (tykke bøker)
una casa blanca (et hvitt hus)
casas blancas (hvite hus)
un hombre triste (en trist mann)
hombres tristes (triste menn)
buen trabajo, gran obra, buenos días
Gradbøyning
alto
más alto
el más alto
altos
más altos
los más altos
alta
más alta
la más alta
altas
más altas
las más altas
Adjektivene bueno, malo, pequeño og grande har også en uregelmessig form:
bueno
mejor
el mejor
malo
peor
el peor
pequeño
menor
grande
mayor
el menor
el mayor
For å forsterke et adjektiv kan man føye til endelsen -ísimo:
El chocolate es riquísimo – Sjokoladen er kjempegod
ADVERB
Adverb beskriver ofte en handling. De dannes som regel ved å legge endelsen -mente til
hunkjønnsformen av adjektivet:
Un día terriblemente frío – en forferdelig kald dag
Adverbene gradbøyes:
rápidamente – más rápidamente – lo más rápidamente
Adverbene har også uregelmessig gradbøyning:
bien – mejor – lo mejor
poco – menos – lo menos
mucho – más – lo más
PRONOMEN
Personlige pronomen
Subjektsformer
Preposisjonsformer
Akkusativformer
Dativformer
yo
jeg
(para) mí (til) meg
me
tú
du
ti
deg
te
deg
te
él
han
él
han
le, lo
ham
le
ella
henne
hun
ella
henne
la
ello
det
ello
det
lo
usted
De
usted
Dem
le,lo,la
henne
meg
deg
ham
le
det
le
Dem
le
Dem
nosotros, -as
vosotros, -as
dere
dere
vosotros
ellos
de
ellos
dem
los,les
dem
les
dem
ellas
de
ellas
dem
las
dem
les
dem
ustedes
, -as dere
Dem
oss
det
vi
De
nos
me
nosotros, -as
ustedes
oss
meg
os
les,los,las Dem
Spesielle former brukes etter preposisjonen con: conmigo, contigo.
Dobbelt bestemmelse
nos
dere
oss
os
les
Dem
Når det direkte objektet står først i setningen, gjentas pronomenet:
El libro lo tiene Pedro.
A María no la he visto.
Refleksive pronomen
De refleksive pronomen er identiske med personlig pronomen i 1. og 2. person entall og flertall, i 3.
person entall og flertall heter de se.
Se lava. Me siento mejor.
Eiendomspronomen
Eiendomspronomenet bøyes etter det substantivet det står til. Når eiendomspronomenet står foran
substantiv, brukes disse formene:
mi
mis
tu
tus
su
sus
nuestro, -a
nuestros, -as
vuestro, -a
vuestros, -as
su
sus
Mi libro, mis niños
Når substantivet er underforstått, brukes disse formene:
mío, mía míos, mías
tuyo, tuya
tuyos, tuyas
suyo, suya
suyos, suyas
nuestro, nuestra nuestros, nuestras
vuestro, vuestra vuestros, vuestras
suyo, suya
suyos, suyas
Pedro tiene la mía – Pedro har min
Påpekende pronomen
Este, esta, estos, estas; esto (nøytral form) – brukes om noe som er nær den som snakker.
Ese, esa, esos, esas; eso (nøytral form) – brukes om noe som er nær den man snakker til.
Aquel, aquella, aquellos, aquellas; aquello (nøytral form) – brukes om noe som er langt borte i tid
eller sted.
Relative pronomen
Que (som) – viser til personer og ting:
Encontré el libro que perdiste.
Quien/quienes – viser bare til personer:
noruega.
La mujer con quien estoy trabajando es
El /la/lo/los/las que – viser til personer og ting:
El café en el que entré, era muy caro.
Lo que contaste era muy interesante.
TALLORD
Grunntall
Ordenstall
0 cero
1 uno
1.°
2 dos
2.°
segundo
3 tres
3.°
tercero
4 cuatro
4.°
cuarto
5 cinco
5.°
quinto
6 seis
6.°
primero
sexto
7 siete
7.°
séptimo
8 ocho
8.°
octavo
9 nueve
9.°
noveno (nono)
10 diez
10.° décimo
11 once
11.° undécimo
12 doce
13 trece
14 catorce
100.° centésimo
15 quince
1000.° milésimo
16 dieciséis
17 diecisiete
18 dieciocho
19 diecinueve
20 veinte
21 veintiuno
30 treinta
40 cuarenta
50 cincuenta
60 sesenta
70 setenta
80 ochenta
90
noventa
100 ciento (cien)
101 ciento uno
230 doscientos treinta
500 quinientos
700 setecientos
800 ochocientos
900 novecientos
1000 mil
100 000 cien mil
1 000 000 un millón
Fra 11 (den ellevte) brukes normalt grunntall, for eksempel Alfonso XI (once) - Alfons 11.
Brøker m.m.
½
- un medio
¼
- un cuarto
¾
- tres cuartos
2 x 2 = 4 - dos por dos son cuatro
2 : 2 = 1 - dos dividido por dos es uno
3 + 3 = 6 - tres más tres son seis
10 %
- diez por ciento
ALFABETET
a
a
b
be
c
ce
d
d
e
e
f
efe
g
ge
h
hache
i
i
j
jota
k
ka
l
ele
m
eme
n
ene
ñ
eñe
o
o
p
pe
q
cu
r
erre
s
ese
t
te
u
u
v
uve
w
uve doble
x
equis
y
i griega
z
zeda, zeta
De doble bokstavene ch og ll ble tidligere behandlet som enkle bokstaver i spansk. De hadde sin
egen plass i alfabetet etter henholdsvis c og l. Nå behandles de ikke lenger som egne bokstaver og
er å finne på alfabetisk plass under bokstavene c og l som c + h og l + l. Slik også i denne ordboken.
Man bør imidlertid være oppmerksom på dette forholdet ved bruk av eldre spanskspråklige
oppslagsverker.
SPANSK UTTALE
Forholdet mellom bokstaver og uttale
b og v
betegner samme lyd: /b/ i begynnelsen av ord
etter pause og etter m og n; ellers som en
slapp b-lyd /β /.
c uttales:
/k/ foran konsonant og a, o, u; /þ/ foran e og i.
I Latin-Amerika uttales c foran e og i som /s/.
ch uttales:
/tS/ som i engelsk church.
d uttales:
/d/ i begynnelsen av ord etter pause og etter l
og n; eller som en slapp d-lyd /D/.
g uttales:
/g/ foran a, o og u i begynnelsen av ord etter
pause og etter n, ellers som en slapp glyd /æ /; foran e og i som tysk ach-lyd /x/.
h er stum
j uttales:
/x/, «harkelyd», som i tysk ach.
ll uttales:
/lj/, i Latin-Amerika /j/. Uttalen /j/ er svært
vanlig i dagens spanske dagligtale og i visse
dialekter.
x uttales:
/s/ foran konsonanter, /æ s/, «slapp» ks-lyd
mellom vokaler.
Aksenttegn og plassering av trykk
Ord som ender på:
- vokal, n eller s har trykk på
nest siste stavelse:
primero, cantan, casas
- konsonant, bortsett fra n og
s, har trykk på siste stavelse:
primer, usted, señor
Ord som ikke følger
hovedregelen får aksent,
aksenten
markerer hvor trykket ligger:
hablarán, adiós, águila, teléfono
Aksenttegn brukes i følgende
tilfeller:
- i spørreord:
¿qué? ¿cómo? ¿dónde?
- for å skille ord med lik
uttale, men ulik betydning:
tú (du) – tu (din), él (han) – el (bestemt artikkel) – sí (ja)
– si (om), té (te) – te (deg)
- når to vokaler ikke skal
uttales som diftong:
día, país, lío, baúl
VIKTIGE STAVEREGLER
c blir til z foran a, o, u
hacer – hizo
z blir til c foran e
vez – veces
c blir til qu foran e
practicar – practiqué
g blir til gu foran e
llegar – llegué
g blir til j foran a, o, u
coger – cojo
i blir til y mellom vokaler
oir - ¡oye!
KLOKKEN OG KALENDEREN
Hva er klokken?
¿Qué hora es?
Klokken er fire.
Son las cuatro.
Den er halv fem.
Son las cuatro y media.
Den er kvart på ett.
Es la una menos cuarto.
Den er ti på tre.
Son las tres menos diez.
Den er fem over halv to.
Son las dos menos veinticinco.
Den er kvart over sju
Son las siete y cuarto.
Den er atten minutter over ni.
Son las nueve y dieciocho.
Klokken 10 om kvelden/ettermiddagen
A las diez de la noche/de la tarde.
Man kan også bruke 13, 14, 15 osv. ved klokkeslett, for eksempel 17.25 (las diecisiete y
veinticinco).
Månedene (los meses):
Dagene (los días):
domingo.
enero – febrero – marzo – abril – mayo – junio – julio – agosto
– septiembre – octubre – noviembre – diciembre.
lunes – martes – miércoles – jueves – viernes – sábado –
anteayer – ayer – hoy – mañana – pasado mañana.
la semana pasada – esta semana – la semana que viene,
próxima.
Noen nyttige uttrykk
Toget ankommer kl. 19.36
For to dager siden
El tren llega a las diecinueve y treinta y seis.
Hace dos días
Om to uker
Dentro de dos semanas
Han kommer i februar
Viene en febrero
Hun blir til i morgen
Se queda hasta mañana
Hvilken dato er det i dag?
¿Qué fecha es hoy?
MYNTENHETER
Argentina
1 peso argentino
Bolivia
1 boliviano
Chile
1 peso chileno
Colombia
1 peso colombiano
Costa Rica
1 colón
Cuba
1 peso cubano
Ecuador
1 sucre
El Salvador
1 colón
Guatemala
1 quetzal
Honduras
1 lempira
Mexico
1 peso mexicano
Nicaragua
1 córdoba (oro)
Panama
1 balboa
Paraguay
1 guaraní
Peru
1 nuevo sol
Spania
1 euro
Uruguay
Venezuela
1 peso uruguayo
1 bolívar
Noen nyttige uttrykk
Jeg vil gjerne veksle 100 kr til
sucres.
Quisiera cambiar cien coronas en
sucres.
Hvor kan jeg veksle penger?
¿Dónde puedo cambiar dinero?
Er det mulig å betale med
kredittkort?
¿Se puede pagar con tarjeta de crédito?
Tar De imot reisesjekker?
¿Aceptan cheques de viaje?
FORKORTELSER
Vanlige spanske forkortelser
a.C.
antes de Cristo
f. Kr.
apdo.
apartado de correos
postboks
Avda.
avenida
aveny
B.U.P.
Bachillerato Unificado
Polivalente
videregående skole
C.O.U.
Curso de Orientación
Universitaria
forberedene kurs til universitetsstudier
c/
calle
gate
cap.
capítulo
kapittel
Cdad.
ciudad
by
Cert.
certificado
rekommandert
cf., cfr.
confiérase
jevnfør
ch/
cheque
sjekk
Cía.
compañía
selskap, kompani
Cta.
cuenta
regning
C.V.
caballos de vapor
hestekrefter
D.
Don
herr (etterfulgt av fornavn, med eller uten
etternavn)
D.ª
Doña
fru (etterfulgt av fornavn, med eller uten
etternavn)
d.C.
después de Cristo
e.Kr.
dcha.
derecha
høyre
D.N.I.
Documento Nacional de
Identidad
legitimasjonskort
doc.
documento
dokument
dpto.
departamento
institutt, avdeling
Dr.
doctor
doktor
Dtor.
director
direktør
duplo.,
dupl.
duplicado
dobbelt
E.
Este
øst
E.G.B.
Educación General Básica
grunnskole
Ed.
edición, editor, editorial
utgave, forlegger, forlag
ej.
ejemplo
eksempel
f.c., ff.cc.,
FF.CC.
ferrocarril, ferrocarriles
jernbane
fcha.
fecha
dato
fdo.
firmado
undertegnet
G.C.
Guardia Civil
politiet (i Spania)
G.P, g/p.
giro postal
postgrio
g/.
giro
giro
h.
hora
time
hab.
habitantes
innbyggere
Hnos.
hermanos
brødrene
I.V.A.
Impuesto sobre el Valor Añadido
moms, merverdiavgift
izqda.
izquierda
venstre
km/h
kilómetros por hora
km/t
Ldo.
licenciado
cand.philol, cand.jur. osv. (tittel etter 5 års
universitetsstudier)
m.
minuto
minutt
m., mts.
metro, metros
meter
N.
Norte
nord
n/.
nuestro/a
vår
NE
Nordeste
nordøst
NIF
Número de Identificación Fiscal
fødselsnummer
NO
Noroeste
nordvest
Núm., n.°
número
nummer
N.ª S.ª
Nuestra Señora
Vår Frue (om jomfru Maria)
ONU
Organización de Naciones Unidas FN
OTAN
Organización del Tratado del
Atlántico Norte
NATO
P.P
a portes pagados
porto betalt
P.D
posdata
PS
p.ej.
por ejemplo
for eksempel
pág.
página
side
Pl.
plaza
torg
prof.
profesor
lærer
prov.
provincia
provins
P.V.P
precio de venta al público
detaljpris
R.A.E.
Real Academia Española
Det kongelige spanske språkråd
Ref.
referencia
referanse
RENFE
Red Nacional de los Ferrocarriles
Españoles
Spanske statsbaner
Rte.
remite
avsender
S., Sto., Sta. san, santo, santa
sankt
S.A.
Sociedad Anónima
AS, aksjeselskap
S.A.R.
Su Alteza Real
Hans/Hennes Kongelige Høyhet
S.C.
Sociedad Comanditaria
KS, kommandittselskap
S.E.
Su Excelencia
Hans/Hennes Eksellense
s.e.u.o.
salvo error u omisión
med forbehold om trykkfeil
S.L.
Sociedad Limitada
AL, andelsforetak
S.M.
Su Majestad
Hans/Hennes Majestet
Sdad.
sociedad
selskap, kompani
S.E.
Sudeste
sørøst
sic.
con seguridad
med sikkerhet
S.O.
Sudoeste
sørvest
Sr., Sra.
señor, señora
herr, fru
S.R.C.
se ruega contestación
svar utbes
Sres., Srs.
señores
herrer
Srta.
señorita
frøken
ss., sigs.
siguientes
følgende
t.
tomo
bind
t/.
talón
sjekk
Tf., Teléf.
teléfono
telefon
Tít.
título
tittel
Ud.,Vd.
usted
De
Uds.,Vds.
ustedes
De (flt.)
últ.
último
siste
v. , vid
véase
jevnfør
Vda.
viuda
enke
vol.
volumen
volum
vt.
vencimiento
forfall
Forkortelser av tall, titler og fornavn
Número
n.° eller
No./Núm
Primero
1.°
Doña
D.ª
María
M.ª
Antonio
Ant°
Santo/Santa/
San
Sto., Sta., S.
Santo forkortes til San foran de fleste helgennavn, bortsett fra Santo Tomás og Santo Domingo.
Kortformer av enkelte navn er:
Francisco
Paco
José
Pepe
Josefa
Pepa
Antonio
Toño
Manuel
Manolo
Dolores
Lola
Concepción
Concha

Documentos relacionados