SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS Substantiv
Transcripción
SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS Substantiv
SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS Substantiv Verb Adjektiv Adverb Pronomen Tallord Alfabetet Spansk uttale Viktige staveregler Klokken og kalenderen Myntenheter Forkortelser SUBSTANTIV Kjønn Spansk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn. Ord som ender på -a er som regel hunkjønn, også de som ender på -ad, -ez og -ón: la casa, la figura, la ciudad, la libertad, la timidez, la razón, la nación Ord som ender på -o er som regel hankjønn: el oro, el niño, el polvo Ord som ender på -e kan være hankjønn eller hunkjønn: la calle, el jefe Internasjonale ord som ender på -ma er hankjønn: el problema, el programa Ord som er sammensatt av verb + substantiv er hankjønn: el abrelatas, el limpiabotas, el pasatiempo Noen ord har lik form i hankjønn og hunkjønn: el/la dentista, el/la turista, el/la estudiante, el/la joven Flertall Substantiv som ender på vokal, får endelsen -s i flertall. Substantiv som ender på konsonant, får endelsen -es: hermano – hermanos tía – tías profesor – profesores pan – panes VERB Alle spanske verb, regelmessige og uregelmessige, inndeles etter infinitivsendelsen i 1. (-ar), 2. (er) og 3. (-ir) konjugasjon. En del verb har endringer i skrivemåten på grunn av uttalereglene og diftongering og vokalskifte (se også 5. Viktige staveregler). Diftongering: e går over til ie cerrar – cierro o går over til ue almorzar – almuerzo querer – quiero sentir – siento volver – vuelvo dormir – duermo Vokalskifte: e går over til i pedir – pido servir – sirvo Andre uregelmessigheter: Verb som slutter på -go i 1. person entall, f.eks. hacer – hago decir – digo Imperfektum Alle spanske verb er regelmessige i imperfektum indikativ med unntak av: ser, ir, ver og avledninger av dem, som prever osv. Futurum og kondisjonalis For alle spanske verb, både regelmessige og uregelmessige, gjelder at futurum og kondisjonalis er dannet ved at følgende endelser er føyd til infinitivformen: Futurum: -é, -ás, -á, -emos, -éis, -án. Kondisjonalis: -ía, -ías, -ía, -íamos, -íais, -ían. Unntak er følgende verb og deres sammensetninger: caber, decir, haber, hacer, poder, poner, querer, saber, salir, tener, valer, venir. Gerundium og partisipp Enkelte verb har uregelmessig gerundium eller partisipp, noen har to slags partisipp, men dette blir angitt i bøyningsmønsteret. Imperativ Imperativ er alltid lik presens konjunktiv i alle personer, unntatt 2. pers. entall og flertall som ender på -a, -ad i 1. konjugasjon, -e, -ed i 2. og -e, -id i 3. konjugasjon. Unntak forekommer mest i entall: sal tú av salir; ve tú, id vosotros av ir osv. Konjunktiv Konjunktivformene blir dannet av presens indikativ og definido, både for regelmessige og uregelmessige verb, på følgende måte: Presens konjunktiv dannes, med noen få unntak, for 1. konjugasjon ved at sluttbokstaven o i 1. pers. presens indikativ går over til e og for 2. og 3. konjugasjon over til a: compro – presens konjunktiv: compre temo – presens konjunktiv: tema parto – presens konjunktiv: parta 3. pers. entall er som 1. pers. entall, og de andre personer får følgende endelser: 2. pers. entall -s, 1. pers. flertall -mos, 2. pers. flertall -is, 3. pers. flertall -n. I listen over uregelmessige verb blir derfor presens konjunktiv bare oppgitt når den ikke følger disse reglene. For imperfektumformene og futurum konjunktiv går man ut fra 3. pers. flertall av definido, for eksempel partieron, bytter ut endelsen -ron med følgende endelser: -ra for 1. pers. imperfektum konjunktiv 1. form: partiera -se for 1. pers. imperfektum konjunktiv 2. form: partiese -re for 1. pers. futurum: partiere 3. pers. entall er lik 1. person entall og for de andre personer legges samme endelser til som for presens konjunktiv. Betoningen følger samme regler som for de regelmessige verbene. Disse tre formene blir derfor av plasshensyn ikke oppført i listen over uregelmessige verb. Regelmessig bøyning Verbet er regelmessig når det i alle tider beholder stammen uforandret med tillegg av de endelsene som er egne for dets bøyningsmønster. Infinitiv: selge) comprar (å kjøpe) recibir (å motta) vender (å Gerundium: recibiendo comprando vendiendo Partisipp: recibido comprado vendido indikativ konjunktiv konjunktiv indikativ indikativ konjunktiv Presens: compro compre vendo venda compres vendes vendas compre vende venda compramos compremos recibamos vendemos vendamos compráis vendéis vendáis recibo reciba compras recibes recibas compra recibe recibimos reciba recibís vendan compréis recibáis compran reciben Imperfektum: I compren reciban venden I I compraba comprara recibiera vendía vendiera recibía comprabas compraras recibieres vendías vendieras recibías vendía vendiera recibía compraba comprara recibiera comprábamos compráramos recibíamos recibiéramos vendíamos vendiéramos comprabais comprarais recibíais recibierais vendíais vendierais compraban compraran recibían recibieran vendían vendieran II II II comprase vendiese recibiese comprases recibieses vendiese vendieses comprase recibiese comprásemos recibiésemos vendiésemos compraseis recibieseis comprasen vendiesen vendieseis recibiesen Definido: compré vendí recibí compraste vendiste compró vendió recibió compramos vendimos recibimos comprasteis vendisteis recibiste compraron recibisteis vendieron recibieron Futurum: recibiré vendieres compraré comprare venderé recibiere comprarás recibirás recibieres recibirá comprará comprare recibiere vendiere comprares venderás venderá vendiere compraremos compráremos recibiremos recibiéremos venderemos vendiéremos compraréis comprareis recibiréis recibiereis venderéis vendiereis comprarán compraren recibieren venderán vendieren recibirán Kondisjonalis: compraría recibiría vendería comprarías venderías recibirías compraría vendería compraríamos venderíamos recibiríamos compraríais venderíais recibiríais comprarían venderían recibirían recibiría Imperativ: (tú) recibe compra (no) compres (no) recibas (vosotros) comprad (no) recibáis (nosotros) vendamos vende (no) vendas (no) compréis vended (no) compremos (no) recibamos (no) vendáis (Vd.) venda (no) compre (no) reciba (no) (Vds.) vendan (no) compren (no) reciban (no) recibid (no) Uregelmessig bøyning Verbet kalles uregelmessig hvis stammen forandres, dersom bokstaver faller bort eller legges til, eller når endelsene avviker fra de regelmessige verbenes endelser. Uregelmessighetene forekommer for det meste i presens indikativ og definido-formene og de formene som er avledet av disse, nemlig: Fra presens indikativ: presens konjunktiv og imperativ. Fra definido: imperfektum og futurum konjunktiv. Infinitiv: ser (å være) Gerundium: siendo Partisipp: sido Presens: indikativ konjunktiv soy sea eres seas es sea somos seamos Imperfektum: sois seáis son sean era I fuera eras fueras era fuera éramos fuéramos erais fuerais eran fueran II fuese fueses fuese fuésemos fueseis fuesen Definido: fui fuiste fue fuimos fuisteis fueron Futurum: Kondisjonalis: seré fuere serás fueres será fuere seremos fuéremos seréis fuereis serán fueren sería serías sería seríamos seríais serían Imperativ: sé sea sed sean Infinitiv: estar (å være) Gerundium: estando Partisipp: estado Presens: Imperfektum: indikativ konjunktiv estoy esté estás estés está esté estamos estemos estáis estéis están estén estaba I estuviera estabas estuvieras estaba estuviera estábamos estuviéramos estabais estuvierais estaban estuvieran II estuviese estuvieses estuviese estuviésemos estuvieseis estuviesen Definido: estuve estuviste estuvo estuvimos estuvisteis estuvieron Futurum: Kondisjonalis: estaré estuviere estarás estuvieres estará estuviere estaremos estuviéremos estaréis estuviereis estarán estuvieren estaría estarías estaría estaríamos estaríais estarían Imperativ: está esté estad estén Infinitiv: haber (å ha) Gerundium: habiendo Partisipp: habido Presens: Imperfektum: indikativ konjunktiv he haya has hayas ha (hay) haya hemos hayamos habéis hayáis han hayan había I hubiera habías hubieras había hubiera habíamos hubiéramos habíais hubierais habían hubieran II hubiese hubieses hubiese hubiésemos hubieseis hubiesen Definido: hube hubiste hubo hubimos hubisteis hubieron Futurum: Kondisjonalis: habré hubiere habrás hubieres habrá hubiere habremos hubiéremos habréis hubiereis habrán hubieren habría habrías habría habríamos habríais habrían ADJEKTIV Et adjektiv beskriver et substantiv. Det står som regel bak substantivet. Beskriver det noe karakteristisk for substantivet, står det ofte foran. Også noen vanlige adjektiv som bueno og malo kan stå foran (da får de formen buen, mal i entall). Bøyning Adjektivet bøyes som hovedordet (substantivet). Adjektiv som ender på -o (-os) i hankjønn får -a (-as) i hunkjønn. Adjektiv som ender på -e (-es) har samme form i hankjønn og hunkjønn. un libro gordo (en tykk bok) libros gordos (tykke bøker) una casa blanca (et hvitt hus) casas blancas (hvite hus) un hombre triste (en trist mann) hombres tristes (triste menn) buen trabajo, gran obra, buenos días Gradbøyning alto más alto el más alto altos más altos los más altos alta más alta la más alta altas más altas las más altas Adjektivene bueno, malo, pequeño og grande har også en uregelmessig form: bueno mejor el mejor malo peor el peor pequeño menor grande mayor el menor el mayor For å forsterke et adjektiv kan man føye til endelsen -ísimo: El chocolate es riquísimo – Sjokoladen er kjempegod ADVERB Adverb beskriver ofte en handling. De dannes som regel ved å legge endelsen -mente til hunkjønnsformen av adjektivet: Un día terriblemente frío – en forferdelig kald dag Adverbene gradbøyes: rápidamente – más rápidamente – lo más rápidamente Adverbene har også uregelmessig gradbøyning: bien – mejor – lo mejor poco – menos – lo menos mucho – más – lo más PRONOMEN Personlige pronomen Subjektsformer Preposisjonsformer Akkusativformer Dativformer yo jeg (para) mí (til) meg me tú du ti deg te deg te él han él han le, lo ham le ella henne hun ella henne la ello det ello det lo usted De usted Dem le,lo,la henne meg deg ham le det le Dem le Dem nosotros, -as vosotros, -as dere dere vosotros ellos de ellos dem los,les dem les dem ellas de ellas dem las dem les dem ustedes , -as dere Dem oss det vi De nos me nosotros, -as ustedes oss meg os les,los,las Dem Spesielle former brukes etter preposisjonen con: conmigo, contigo. Dobbelt bestemmelse nos dere oss os les Dem Når det direkte objektet står først i setningen, gjentas pronomenet: El libro lo tiene Pedro. A María no la he visto. Refleksive pronomen De refleksive pronomen er identiske med personlig pronomen i 1. og 2. person entall og flertall, i 3. person entall og flertall heter de se. Se lava. Me siento mejor. Eiendomspronomen Eiendomspronomenet bøyes etter det substantivet det står til. Når eiendomspronomenet står foran substantiv, brukes disse formene: mi mis tu tus su sus nuestro, -a nuestros, -as vuestro, -a vuestros, -as su sus Mi libro, mis niños Når substantivet er underforstått, brukes disse formene: mío, mía míos, mías tuyo, tuya tuyos, tuyas suyo, suya suyos, suyas nuestro, nuestra nuestros, nuestras vuestro, vuestra vuestros, vuestras suyo, suya suyos, suyas Pedro tiene la mía – Pedro har min Påpekende pronomen Este, esta, estos, estas; esto (nøytral form) – brukes om noe som er nær den som snakker. Ese, esa, esos, esas; eso (nøytral form) – brukes om noe som er nær den man snakker til. Aquel, aquella, aquellos, aquellas; aquello (nøytral form) – brukes om noe som er langt borte i tid eller sted. Relative pronomen Que (som) – viser til personer og ting: Encontré el libro que perdiste. Quien/quienes – viser bare til personer: noruega. La mujer con quien estoy trabajando es El /la/lo/los/las que – viser til personer og ting: El café en el que entré, era muy caro. Lo que contaste era muy interesante. TALLORD Grunntall Ordenstall 0 cero 1 uno 1.° 2 dos 2.° segundo 3 tres 3.° tercero 4 cuatro 4.° cuarto 5 cinco 5.° quinto 6 seis 6.° primero sexto 7 siete 7.° séptimo 8 ocho 8.° octavo 9 nueve 9.° noveno (nono) 10 diez 10.° décimo 11 once 11.° undécimo 12 doce 13 trece 14 catorce 100.° centésimo 15 quince 1000.° milésimo 16 dieciséis 17 diecisiete 18 dieciocho 19 diecinueve 20 veinte 21 veintiuno 30 treinta 40 cuarenta 50 cincuenta 60 sesenta 70 setenta 80 ochenta 90 noventa 100 ciento (cien) 101 ciento uno 230 doscientos treinta 500 quinientos 700 setecientos 800 ochocientos 900 novecientos 1000 mil 100 000 cien mil 1 000 000 un millón Fra 11 (den ellevte) brukes normalt grunntall, for eksempel Alfonso XI (once) - Alfons 11. Brøker m.m. ½ - un medio ¼ - un cuarto ¾ - tres cuartos 2 x 2 = 4 - dos por dos son cuatro 2 : 2 = 1 - dos dividido por dos es uno 3 + 3 = 6 - tres más tres son seis 10 % - diez por ciento ALFABETET a a b be c ce d d e e f efe g ge h hache i i j jota k ka l ele m eme n ene ñ eñe o o p pe q cu r erre s ese t te u u v uve w uve doble x equis y i griega z zeda, zeta De doble bokstavene ch og ll ble tidligere behandlet som enkle bokstaver i spansk. De hadde sin egen plass i alfabetet etter henholdsvis c og l. Nå behandles de ikke lenger som egne bokstaver og er å finne på alfabetisk plass under bokstavene c og l som c + h og l + l. Slik også i denne ordboken. Man bør imidlertid være oppmerksom på dette forholdet ved bruk av eldre spanskspråklige oppslagsverker. SPANSK UTTALE Forholdet mellom bokstaver og uttale b og v betegner samme lyd: /b/ i begynnelsen av ord etter pause og etter m og n; ellers som en slapp b-lyd /β /. c uttales: /k/ foran konsonant og a, o, u; /þ/ foran e og i. I Latin-Amerika uttales c foran e og i som /s/. ch uttales: /tS/ som i engelsk church. d uttales: /d/ i begynnelsen av ord etter pause og etter l og n; eller som en slapp d-lyd /D/. g uttales: /g/ foran a, o og u i begynnelsen av ord etter pause og etter n, ellers som en slapp glyd /æ /; foran e og i som tysk ach-lyd /x/. h er stum j uttales: /x/, «harkelyd», som i tysk ach. ll uttales: /lj/, i Latin-Amerika /j/. Uttalen /j/ er svært vanlig i dagens spanske dagligtale og i visse dialekter. x uttales: /s/ foran konsonanter, /æ s/, «slapp» ks-lyd mellom vokaler. Aksenttegn og plassering av trykk Ord som ender på: - vokal, n eller s har trykk på nest siste stavelse: primero, cantan, casas - konsonant, bortsett fra n og s, har trykk på siste stavelse: primer, usted, señor Ord som ikke følger hovedregelen får aksent, aksenten markerer hvor trykket ligger: hablarán, adiós, águila, teléfono Aksenttegn brukes i følgende tilfeller: - i spørreord: ¿qué? ¿cómo? ¿dónde? - for å skille ord med lik uttale, men ulik betydning: tú (du) – tu (din), él (han) – el (bestemt artikkel) – sí (ja) – si (om), té (te) – te (deg) - når to vokaler ikke skal uttales som diftong: día, país, lío, baúl VIKTIGE STAVEREGLER c blir til z foran a, o, u hacer – hizo z blir til c foran e vez – veces c blir til qu foran e practicar – practiqué g blir til gu foran e llegar – llegué g blir til j foran a, o, u coger – cojo i blir til y mellom vokaler oir - ¡oye! KLOKKEN OG KALENDEREN Hva er klokken? ¿Qué hora es? Klokken er fire. Son las cuatro. Den er halv fem. Son las cuatro y media. Den er kvart på ett. Es la una menos cuarto. Den er ti på tre. Son las tres menos diez. Den er fem over halv to. Son las dos menos veinticinco. Den er kvart over sju Son las siete y cuarto. Den er atten minutter over ni. Son las nueve y dieciocho. Klokken 10 om kvelden/ettermiddagen A las diez de la noche/de la tarde. Man kan også bruke 13, 14, 15 osv. ved klokkeslett, for eksempel 17.25 (las diecisiete y veinticinco). Månedene (los meses): Dagene (los días): domingo. enero – febrero – marzo – abril – mayo – junio – julio – agosto – septiembre – octubre – noviembre – diciembre. lunes – martes – miércoles – jueves – viernes – sábado – anteayer – ayer – hoy – mañana – pasado mañana. la semana pasada – esta semana – la semana que viene, próxima. Noen nyttige uttrykk Toget ankommer kl. 19.36 For to dager siden El tren llega a las diecinueve y treinta y seis. Hace dos días Om to uker Dentro de dos semanas Han kommer i februar Viene en febrero Hun blir til i morgen Se queda hasta mañana Hvilken dato er det i dag? ¿Qué fecha es hoy? MYNTENHETER Argentina 1 peso argentino Bolivia 1 boliviano Chile 1 peso chileno Colombia 1 peso colombiano Costa Rica 1 colón Cuba 1 peso cubano Ecuador 1 sucre El Salvador 1 colón Guatemala 1 quetzal Honduras 1 lempira Mexico 1 peso mexicano Nicaragua 1 córdoba (oro) Panama 1 balboa Paraguay 1 guaraní Peru 1 nuevo sol Spania 1 euro Uruguay Venezuela 1 peso uruguayo 1 bolívar Noen nyttige uttrykk Jeg vil gjerne veksle 100 kr til sucres. Quisiera cambiar cien coronas en sucres. Hvor kan jeg veksle penger? ¿Dónde puedo cambiar dinero? Er det mulig å betale med kredittkort? ¿Se puede pagar con tarjeta de crédito? Tar De imot reisesjekker? ¿Aceptan cheques de viaje? FORKORTELSER Vanlige spanske forkortelser a.C. antes de Cristo f. Kr. apdo. apartado de correos postboks Avda. avenida aveny B.U.P. Bachillerato Unificado Polivalente videregående skole C.O.U. Curso de Orientación Universitaria forberedene kurs til universitetsstudier c/ calle gate cap. capítulo kapittel Cdad. ciudad by Cert. certificado rekommandert cf., cfr. confiérase jevnfør ch/ cheque sjekk Cía. compañía selskap, kompani Cta. cuenta regning C.V. caballos de vapor hestekrefter D. Don herr (etterfulgt av fornavn, med eller uten etternavn) D.ª Doña fru (etterfulgt av fornavn, med eller uten etternavn) d.C. después de Cristo e.Kr. dcha. derecha høyre D.N.I. Documento Nacional de Identidad legitimasjonskort doc. documento dokument dpto. departamento institutt, avdeling Dr. doctor doktor Dtor. director direktør duplo., dupl. duplicado dobbelt E. Este øst E.G.B. Educación General Básica grunnskole Ed. edición, editor, editorial utgave, forlegger, forlag ej. ejemplo eksempel f.c., ff.cc., FF.CC. ferrocarril, ferrocarriles jernbane fcha. fecha dato fdo. firmado undertegnet G.C. Guardia Civil politiet (i Spania) G.P, g/p. giro postal postgrio g/. giro giro h. hora time hab. habitantes innbyggere Hnos. hermanos brødrene I.V.A. Impuesto sobre el Valor Añadido moms, merverdiavgift izqda. izquierda venstre km/h kilómetros por hora km/t Ldo. licenciado cand.philol, cand.jur. osv. (tittel etter 5 års universitetsstudier) m. minuto minutt m., mts. metro, metros meter N. Norte nord n/. nuestro/a vår NE Nordeste nordøst NIF Número de Identificación Fiscal fødselsnummer NO Noroeste nordvest Núm., n.° número nummer N.ª S.ª Nuestra Señora Vår Frue (om jomfru Maria) ONU Organización de Naciones Unidas FN OTAN Organización del Tratado del Atlántico Norte NATO P.P a portes pagados porto betalt P.D posdata PS p.ej. por ejemplo for eksempel pág. página side Pl. plaza torg prof. profesor lærer prov. provincia provins P.V.P precio de venta al público detaljpris R.A.E. Real Academia Española Det kongelige spanske språkråd Ref. referencia referanse RENFE Red Nacional de los Ferrocarriles Españoles Spanske statsbaner Rte. remite avsender S., Sto., Sta. san, santo, santa sankt S.A. Sociedad Anónima AS, aksjeselskap S.A.R. Su Alteza Real Hans/Hennes Kongelige Høyhet S.C. Sociedad Comanditaria KS, kommandittselskap S.E. Su Excelencia Hans/Hennes Eksellense s.e.u.o. salvo error u omisión med forbehold om trykkfeil S.L. Sociedad Limitada AL, andelsforetak S.M. Su Majestad Hans/Hennes Majestet Sdad. sociedad selskap, kompani S.E. Sudeste sørøst sic. con seguridad med sikkerhet S.O. Sudoeste sørvest Sr., Sra. señor, señora herr, fru S.R.C. se ruega contestación svar utbes Sres., Srs. señores herrer Srta. señorita frøken ss., sigs. siguientes følgende t. tomo bind t/. talón sjekk Tf., Teléf. teléfono telefon Tít. título tittel Ud.,Vd. usted De Uds.,Vds. ustedes De (flt.) últ. último siste v. , vid véase jevnfør Vda. viuda enke vol. volumen volum vt. vencimiento forfall Forkortelser av tall, titler og fornavn Número n.° eller No./Núm Primero 1.° Doña D.ª María M.ª Antonio Ant° Santo/Santa/ San Sto., Sta., S. Santo forkortes til San foran de fleste helgennavn, bortsett fra Santo Tomás og Santo Domingo. Kortformer av enkelte navn er: Francisco Paco José Pepe Josefa Pepa Antonio Toño Manuel Manolo Dolores Lola Concepción Concha